Varanger Årbok 2022

Hva er et kulturminne?

Årets utgave av Varanger årbok handler om kulturminner, og kulturminner kan være så mangt. Vi inviterte folk til å skrive om bygninger, fartøy, gjenstander eller håndverksprodukter. Kort fortalt, fysiske spor etter mennesker som har levd eller lever her. Men vi ville også vite mer om historien rundt tingene. I vårt område er det mange fiskehjeller. Fiskehjellen er et materielt kulturminne, men kunnskapen om hvordan folk bygde fiskehjellene, om hvordan de brukte dem og hendelser knytta til dem, vil være et immaterielt kulturminne.

Redaksjonskomiteen er godt voksne mennesker. Derfor spurte vi ungdommer på Vadsø videregående skole hva de forbandt med begrepet kulturminne. Litt overraskende viste det seg at unge og eldre tenker ganske likt. Maria tenkte på mennesker som har levd før oss og historiene etter dem. Historier som vi får se gjennom etterlatte spor som  vi kan tolke og forstå, og som tar oss tilbake i tid. Emma og Thea var opptatt av ting som er knytta til fortida. Som for eksempel gamle hus eller bruksredskaper. Mange nevnte Luftskipsmasta og bunkersene på Vadsøya, og sa at bruken, hendelsene og stedene hører sammen når vi skal ta vare på dem og skrive om dem.

En av ungdommene pekte på betydninga kulturminner har for historia og tradisjonen til ulike folkegrupper. Som for eksempel folket rundt Varangerfjorden som til tross for ulikhetene har utvikla et kulturelt fellesskap. Fisken, båtene, fangstmetodene, reindrifta, idretten, krigen og Varangerfjorden har bundet oss sammen. Vi har pløyd den samme åkeren, som pomorene brukte å si. Men også det kulturelle mangfoldet i Varangerbygdene er et spennende og utømmelig tema som Varanger Årbok alltid har kunnet øse av.

I Varanger Årbok 2022 har gamle og nye forfattere skrevet både om materielle og immaterielle kulturminner. De har skrevet om det som er felles for fjordfolket, men også det særegne. Kulturminner fra Vardø er som alltid godt representert, vi tar dere med til skoltekulturen og St. Georgs kapell i Neiden, til rallar og bus i Bjørnevatn og Kirkenes med en arbeiderkultur som sto i skarp kontrast til de samiske og finske tradisjonene i bygdene rundt Varanger. Leserne kan finne stoff om samisk duoddji fra Nesseby og Sør Varanger, om liv og lek i Karlebotn, om hvalfangststasjonene rundt Bussesund, om eggsanking, bedehus og gamle biler. Noen minner om mennesker trer fram. Som historia om bigamisten som skulle halshugges eller om kibergforfatteren Hans Kristian Eriksens forhold til sitt kjære Varanger. Dere finner også fortellinger om hvordan den norske staten forsøkte å sette sine grensestolper i det gamle grenseløse landet som skar seg inn langs Pasvikelva mot det som skulle bli Russland og Finland.

Boka åpner for et vell av kulturminner, fortalt av lek og lærd med et stort engasjement og hjerte for Varanger. Redaksjonskomiteen takker for bidragene og overlater 371 sider og 43 spennende artikler til lesernes dom.